søndag 13. februar 2011

Taxco

I dag ble vi med Angelina, to av sønnene hennes, to andre familiemedlemmer og en dansk jordmor, som kom på besøk, til Taxco. Den ligger 1-2 timers bilkjøring sør for Cuernavaca. Da er det kjøring av Angelina vel og merke. Jeg hadde sikkert brukt 3 timer på samme turen. Den dama er splitter pine gal i trafikken og det er ikke bare en gang jeg var redd i dag. Tålmodighet finnes nok ikke i kroppen hennes og det vises på bilkjøringen også. Uansett, vi kom da velberget både frem og tilbake. Det ble også stoppet for å kjøpe verdens beste is både på tur dit og hjem igjen. Taxco var en nydelig by langs en bratt fjellside og jeg har nok aldri sett så bratte og trange gater noen gang før. Jeg har heller aldri sett så mye sølv på en gang. Det var sølvsalg på hvert et hjørne i hele byen. Nok å velge i for de som tåler sånt.

Endelig fikk fisken være med på tur igjen. Han ser oppover på sølvbodene.


Fengsel midt i byen med både innsatte og en ansatt.


Opp en bratt trapp for å komme oss til sentrum.


Flotte hus oppover fjellsida.


Barokkirken Santa Prisca som ligger midt i sentrum.


Fisken slapper av i sola.


En liten rast etter at vi hadde spist nok et fortreffelig måltid. Angelina i orange t-skjorte og sønnene hennes bak Ingebjørg. Hun som sitter ved siden av Angelina er vi ikke sikker på om er søster eller kusine av Angelina.


Bratte fjellsider rundt byen.


Her er det fra gårsdagens tur i botanisk hage. Fisken fikk være med dit også.


Og her har vi den tannløse med plasttann.


Jeg har forresten glemt å skrive at den firfisla enda er på rommet vårt og jeg får "nella" bare av å tenke på det. Den gir fra seg masse ekle lyder på natta, så jeg kan vel ikke akkurat skryte av nattesøvnen her. De tre andre bryr seg overhode ikke om den og jeg begynner å mistenke at de er blitt klin sprø på turen. Det er jo ikke normalt å ta det sånn med ro når det er en firfisle på rommet. Er det vel?

lørdag 12. februar 2011

Travle dager

Nå kommer det et innlegg, Ruth. :P

Her skjer det så mye om dagene at jeg har ikke hatt tid eller energi til å skrive så mye. Det har vært en fødsel hver dag etter at vi kom hit og det har vært masse å oppleve. Etter at jeg skrev siste innlegget tok det ikke lenge før jeg ble med på neste fødsel. Det var en fin fødsel hvor Liv tok imot en liten gutt. Angelina var også med og hun lå ved den fødende og trente føttene og lå og slappa av litt. Litt av en dame. :) Etter fødselen ble jeg og Guro med Angelina og min nye svigersønn til supermarkedet for å handle. Angelina måtte kjøpe inn kylling, for når man driver fødeklinikk kan man ikke gå tom for kylling ettersom hun serverer alle fødende kyllingsuppe etter fødselen. Det var jo ikke bare kylling hun handlet da, så jeg og Guro begynte så smått å diskutere hvordan i all verden vi skulle få med alt dette hjem. Heldigvis ble det taxi. Utpå kvelden ble to av sønnene til Angelina satt til å grave hull i hagen, for der skulle de grave ned noen morkaker. Lurer på hvor mange morkaker som er gravd ned i den lille hagen...

Torsdag (altså i går) ble det endelig tid til å dra til tannlegen for den tannløse etter noen konsultasjoner, en fødsel og en supergod lunsj med tostada og verdens beste guacamole made by Angelina. Hun lager altså så utrolig god mat. Vi har smakt utrolig mye godt mens vi har bodd her. Vel, vi var 5 stykk som veltet oss inn i en taxi for å dra inn til Cuernavaca til tannlegen. I Mexico er det ingen regler for at det er for mange personer i bil. Den tannløse får en god pris for å få satt inn krone hos tannlegen og setter straks i gang behandling. Imens drar Angelina, jeg og Guro inn til sentrum for å spise verdens beste is og for å se på katedralen der. Selvsagt glemte jeg kameraet. Etter å ha vandret litt i sentrum drar vi tilbake til den nå ikke lenger tannløse, men med plasttann og drar så tilbake til Angelinas hjem. Da var det allerede blitt kveld. Den med plasttann skal tilbake til ny behandling på mandag.

I dag ble vi med Angelina til et møte for jordmødre i Cuernavaca og mens hun var der gikk vi rundt i en botanisk hage for å se. (Bilder kommer i morgen) Angelina er virkelig en tøff dame, for å kjøre i trafikken her krever bein i nesa. Jeg hadde ikke kommet langt hvertfall. Etter botanisk hage ble vi med henne på et sykehus for å få fikset noen papirer der og utenfor spiste vi tacos kjøpt på gata. Det var jo noe jeg overhode ikke tenkte å gjøre mens jeg var her, for jeg vil jo ikke bli dårlig... Uansett, godt var det. Det ble også noen ærender til pluss litt mer is før vi dro hjem. Da vi kom hjem fikk vi beskjed om at det var en jente i fødsel og jeg og Ingebjørg gikk inn til henne. Der var sønnen til Angelina, Esteban, som også er jordmor. Den fødende var en 19 år gammel jente som hadde kommet dit alene og jeg så frykten i øynene hennes nesten med en gang jeg kom inn. Hender og føtter vitnet om en hardtarbeidende jente. Hun hørte til den fattige klasse hvor hun ikke har skolegang og kunne ikke å lese eller skrive. Jenta fødte etter en liten stund en liten gutt stående mens hun hang i en hengekøye. Alt skjedde uten komplikasjoner. Etter fødsel prater jeg litt med svigerdatteren til Angelina og hun forteller at de tror at far til jenta er faren til barnet, så den frykten jeg så i øynene var nok ikke uten grunn...

Til middag i kveld fikk vi servert enchilladas. Nok et fantastisk måltid. I morgen er det planer om å dra på utflukt sammen med Angelina, så da blir det forhåpentligvis litt mer oppdatering etter den. :)

onsdag 9. februar 2011

Noen bilder fra i dag.

Tar så lang tid å laste opp bilder her, så jeg prøver litt kontinuerlig.

Angelina står og lager lunsj til oss. Tortillas fylt med salsa.


Hun lærer opp oss nordmennene hvordan man gjør det.


Utrolig godt var det.


Meg med min nye svigersønn. <3


Akkurat nå er det to som er i fødsel på klinikken, så vi, eller Ingebjørg og Liv, kommer nok til å få litt å gjøre utover kvelden/natta. Ellers har det vært en ganske rolig dag ift de to forrige. Det er utrolig spesielt å få bo hjemme hos en familie på dette viset og se hvordan hverdagen deres er.

Gjett hvem!

Gjett hvem som klarte dette når hun spiste middag i går. *jeg ler overhode ikke*


Liggende måne. Første gang jeg har sett.


I går fikk jeg være med på fødsel sammen med Ingebjørg og Liv. Det begynte ved frokosten da svigerdatteren til Angelina kom og spurte om Ingebjørg kunne komme og hjelpe henne for hun hadde en kvinne i fødsel. Angelina og Liv var ute for noen ærender, så jeg og Guro måtte også bli med for å assistere og tolke litt. Det var en sjettegangsfødende med to dødfødsler bak seg. Med seg hadde hun med seg sin niese og sin mor. Etter hvert kom sønnen på cirka 3 år og barnefaren også. Her er det vanlig å ha med store deler av familien på fødslene virker det som. Da Ingebjørg sjekket henne hadde hun 6 cm åpning og hun trodde at dette kom til å skje raskt. Etter litt kom Angelina og Liv hjem også. Babyen lå høyt, så det tok litt lenger tid enn først antatt, men kl.14.43 kom gutten ut, etter masse slit. En stor baby på ca.5 kg med gode bollekinn og masse svart hår. Mora blødde en hel del etterpå og morkaka satt fast, så Angelina måtte gå inn for å få fjerna den. Ettersom mora mista så mye blod, ble hun fraktet til sykehuset hvor hun fikk direkte blodoverføring fra sin mann. I Mexico finnes det ikke blodbanker, så her må familiemedlemmer stille opp for å gi blod. Utpå kvelden kom moren tilbake til Angelina og har sovet her i natt. I dag er formen hennes fin.

Herlige "lille" babyen som jeg satt og holdt en stund etter han ble født.


Ingebjørg sammen med babyen og moren.

tirsdag 8. februar 2011

Cuernavaca

Da er vi kommet frem til Cuernavaca vha av vår private sjåfør. Ankom her cirka kl.12 i går og omtrent 2 timer etter ankomst tok Liv imot første babyen. Liv og Ingebjørg ble satt til å ta imot baby, mens jeg og Guro ble med Angelina på konsultasjoner. Så nå har jeg vært med på å assistert under gyn.undersøkelse og vært med på samtaler hvor jeg ikke skjønte stort mer enn de latinske ordene som ble sagt. Angrer veldig på at jeg ikke prøvde å lære meg mer spansk før jeg dro nå, men jeg og Guro var en fin match. Hun skjønner litt spansk, men ikke de latinske ordene så sammen skjønte vi en del hvertfall. Angelina og familien er en veldig hjertelig familie og her ble vi virkelig tatt vel imot. Som Angelina sa; Mi casa es su casa. Fikk også servert nyyydelig middag i går. Det beste vi har smakt hittil i Mexico faktisk - en kyllinggryte av noe slag. Fikk også smake på mais i sjokolade og noe risdrikke. Det var ikke særlig godt...

Da vi skulle legge oss, så jeg denne herlige skapningen da jeg skulle trekke for gardinene. Hjertet stoppa nok minst i 10 minutter og det er et under at jeg ikke vekte den 11 mnd gutten som lå i rommet ved siden av. Ene sønnen til Angelina, som er rundt 12 år gammel kom opp og prøvde å få den ut av rommet, men den løp rett under ene senga og der er den nok enda. Sønnen bare lo av meg og sa at den ikke var farlig og at den bare kysser. Jeg vil IKKE ha et kyss av en sånn, så i natt har jeg ikke sovet stort. Her har jeg holdt vakt, mens de andre tre ikke bryr seg stort og har sovet godt...


Herlig lille barnebarnet til Angelina. Han har Guro tenkt å ta med hjem også skal han gifte seg med Maia når de blir stor. Det blir fint.


Har ikke rukket å ta flere bilder enda, men det kommer nok. Nå sitter jeg og Guro oppe på taket til Angelina og soler oss mens Liv og Ingebjørg tar imot baby. Det er rett og slett herlig temperatur her og det merkes veldig godt at luften er friskere her enn i Mexico City, så nå håper jeg at jeg blir kvitt hosten snart.

mandag 7. februar 2011

Litt redusert

I dag har jeg tilbringt store deler av dagen på rommet da jeg har vondt i hele kroppen etter masse gåing, luftveiene protesterer mot den forurensede luften og magen protesterer også mot et eller annet. :P Det skal bli godt å komme ned noen høydemeter og komme til litt friskere luft nå. I morgen drar vi til Angelina. Gleder oss masse til det. Litt bilder ble det likevel da.

Ingebjørg poserer med sin nye hatt.


Fisken er litt lei seg for han savner dere sånn, Julie og Maia. Jeg trøstet han med litt godteri, så nå har han det bra igjen.


Mexico City er bygd på en sump, så den synker. Prøvde å få med hvor skeiv gatene er her. Kan se det litt på husene.


En gjeng indianere som danset på Zocaloen.


Litt av en fjærpryd.


Da har vi altså lagt en uke bak oss i Mexico City. Jeg vet ikke hvor ofte jeg får til å blogge i dagene fremover og hvordan det er å koble seg på internett til Angelina, men det vil vise seg.

søndag 6. februar 2011

Dyrepark og båttur

Nok en dag med vår private taxisjåfør, Miguel. Ja, etter tredje dagen fant vi ut hva han het. Ikke verst. Taxisjåfører i Norge har virkelig noe å lære av han her. Ikke nok med at han kjører rundt på oss, han guider, viser oss interessante steder, kjøper snop og meksikanske spesialiteter som vi må smake på, kjøper halsdrops for de såre halsene våre og i dag fikk vi også en DVD om Frida Kahlo av han. Ikke minst han venter i flere timer på at vi skal gjøre oss ferdig med sightseeingen. Snakk om service. Han var også med oss inn i dyreparken hvor turen gikk først.

Guro måtte bare kysse denne søte slangen.


Vi klarte akkurat å redde fisken fra slangens gap, så Julie, det gikk bra! :-o


Neshorn - hadde ikke ville møtt denne ute i naturen altså.


Fisken var ikke redd for neshornet. "Heia Julie og Maia, ser dere meg?"


Flodhesten har akkurat fått mat.


Kenguru som bare tar livet med ro.


Amerikansk bison - den var svær!


Masse giraffer.


Brunbjørn var det også der.


Fisken likte pandaen veldig godt. Ser dere den vinker til dere Julie og Maia?


En ekte panda som sitter og spiser.



Miguel, privatsjåføren, kjøpte en spesialitet laget av mais. Husker ikke navnet, men vi valgte den søte varianten – ikke den sterke.


Han kjøpte også noen kaker som var en spesialitet til oss. LILLA kaker - søtt det også.



Så gikk ferden til Frida Kahlo-museumet. (link der det står om henne) Var dessverre ikke lov til å ta bilder inne i museumet.



Etter museumet dro vi til Xochimilco og tok noen båter i kanalene der. (link her også) Fisken følte den var i sitt rette element her. Jeg måtte holde hardt på han slik at han ikke hoppa uti.


Hele gjengen i båten.


Ingebjørg spiser maiskolbe med majones og ost. Det var kjempegodt. Husker dessverre ikke navnet i farten.


Ingebjørg ville prøve å styre båten - noe som ikke var så enkelt.